vannmilon

ENDELIG FLYTTER JEG!

  • Publisert: 17.10.2017, 01:53
  • Kategori: Blogg
  • Endelig skal jeg hjem til Østfold! Vet jeg har nevnt det i tidligere innlegg, men først nå har jeg en dato. Og 27.oktober blir jeg hentet!!!! ♡ Er super glad akkurat nå!

    Grunnen til at jeg skal hjem er fordi jeg har bodd på vestlandet, 50mil fra familien min, kjempe lenge. 2 år nå. Det har vært to vanskelige år, men det har også skjedd mye fint da.

    Jeg fikk oppleve det å ha en kjæreste, selv om det ble slutt etter 2 år. (Vi startet som avstandsforhold). Forholdet tok slutt, men eksen er enda en av mine besteste venner. 

    Nå har jeg bodd i Rogaland i 2 år, men snart skal jeg hjem til Østfold der jeg er oppvokst, få orden på livet og hjelp av familie til å komme meg på beina igjen.

    Skolen måtte jeg jo droppe ut av. Mitt 5.år på vgs skulle vært i år. Men jeg klarte det ikke akkurat nå.

    Endelig ser jeg litt lys i tunnelen!

    -M

  • Publisert: 17.10.2017, 01:53
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Frykt for alt. Jeg er tom.

  • Publisert: 16.10.2017, 02:48
  • Kategori: Psykisk
  • Hvordan kan jeg sove? Når jeg er redd? Redd for hva som vil skje imorgen, redd for fremtiden. Men også redd for fortiden. Fortiden som forfølger meg.

    Jeg har akkurat nå, veldig vondt i hodet. Fordi jeg ikke får sove. Fordi angsten og tankene tar over. Minnene. Og også frykten for fremtiden.

    Hva skal jeg bli? Hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke.

    Jeg føler meg ikke flink til noe lenger. Ikke til å skrive, ikke til å tegne, jeg er ikke skoleflink lenger, for skolen droppet jeg ut av. Jeg har ikke noe liv lenger. Ingen livsgnist. Hva gjør jeg?

    Dette er så slitsomt og akkurat nå bruker jeg appen på telefonen til å skrive et innlegg. Men jeg sitter også å tenker jeg ikke er noe bra nok og at jeg ikke får dette til bra nok og at ingen vil lese om mine klager og mine vansker, så hvorfor være åpen da?

    Søvnen går ikke. Jeg går ikke. Jeg fungerer ikke lenger.

    Jeg er sliten. Jeg er trøtt. Jeg er redd. Jeg er trist. Jeg er suicidal. Jeg er tom.

    Skal slutte å klage nå. Men måtte få ut litt "frustrasjon". Vet ikke helt. Uff.

    Hodet surrer og jeg klarer ikke mer. Hva faen skal jeg gjøre?

    -M

  • Publisert: 16.10.2017, 02:48
  • Kategori: Psykisk
  • 2 kommentarer
  • For et år siden...

  • Publisert: 15.10.2017, 04:05
  • Kategori: Psykisk
  • Kan muligens være en triggende tekst. Omhandler suicide forsøk, diagnostikk og innleggelser. Mine personlige opplevelser.

    For rundt et år siden nå, var jeg mye innlagt. Høsten ifjor var da sykdommen ble verre og verre. Til slutt måtte jeg legges inn og ble diagnosert. Men jeg hadde et langt opphold og så var jeg mye inn og ut av avdelingen.

    Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli dårlig igjen etter jeg flyttet til vestlandet september 2015, men i mai 2016 begynte jeg hos psykolog igjen etter en god stund uten. Grunnen til at jeg flyttet til vestlandet var fordi jeg hadde fått meg kjæreste, og da skulle jo alt være bra og alle vonde følelser skulle legges igjen på østlandet, men det tok ikke lang tid før jeg ble et vrak, igjen. 

    Selv om jeg hadde folk rundt meg, følte jeg meg enormt ensom. Jeg ble stadig dårligere og til slutt hadde jeg ingen anelse om hva som var virkeligheten. Da ble jeg innlagt høsten 2016, for første gang siden jeg var 15 år. Nå var jeg 19 år og skulle behandles for problemene mine og finne ut hva som var og er galt med meg.

    Jeg ble diagnosert og det gjorde meg egentlig ganske forvirret og trist. Det fikk meg til å føle meg mer fortapt, for plutselig skulle jeg medisineres og fikses på. Var ikke jeg bra nok? Når det kom på papiret følte jeg meg så... fortapt og verdiløs. Jeg fikk brått og plutselig en bekreftelse på at jeg ikke var normal eller frisk, og det gjorde så utrolig vondt.



    (Privat bilde fra min egen journal)


    "Du er unormal, du er ikke bra nok, du blir aldri bra nok''
    Dette ble konstante tanker jeg hadde i hodet mitt. I tillegg var jeg neddopa på medikamenter, og jeg var også ganske glad i å ruse meg på andre måter på fritiden og når jeg var ute av avdelingen. Jeg ble en zombie. Det var ikke mer "menneske" i meg. 

    Til slutt når jeg endelig var ute av avdelingen en stund, bare noen få dager etter utskrivelse, skulle jeg være alene hjemme litt mens min daværende kjæreste var på skolen og jobbet kveldstid. Jeg fant alle medisinene mine + andre medikamenter vi hadde liggende og tok alle sammen. I panikk etter å ha tatt dem ringte jeg kjæresten og ba han komme, men i det han og en voksen fra skolen kom, hadde pillene slått meg ut og jeg husker ikke mye. Mye av det er et svart tomrom i minnet mitt. Men jeg våknet dagen etter på sykehuset. 

    Onsdag 26.oktober 2016, for snart et år siden, våknet jeg på sykehuset. Jeg hadde ledninger overalt og skjønte lite for jeg våknet der alene uten noen av mine nærmeste. Kjæresten fikk nemlig ikke bli siden det var akuttavdeling og jeg delte rom med en annen. Jeg følte skam for at jeg hadde gjort noe så dumt og også for at jeg overlevde. En ansatt kom med en tlf til meg og på andre siden av røret var det mammas stemme. De fikk ikke gi mamma noe som helst informasjon, så jeg måtte selv fortelle hva som hadde skjedd, enda jeg fortsatt var neddopet på alt jeg hadde tatt dagen før. Det var forferdelig å høre mammas stemme som raste sammen i gråt.



    (Eget bilde fra 26.oktober 2016)


    Jeg lå og sovnet hele tiden i sykehussengen, og legen jeg hadde hatt når jeg hadde vært innlagt, kom med en psykolog for å vurdere om jeg skulle tilbake på psykriatisk avdeling. Denne legen er den flotteste, beste dama jeg har møtt innenfor helsevestenet her i Rogaland. Hun virket virkelig  som hun brydde seg. Så jeg ble vurdert på sykehuset og fikk være med på DPS. De sjekket daglig hjertet mitt og passet på meg, siden hjertet mitt holdt på å stoppe under overdosen. Pulsen hadde løpt løpsk for så å senke seg fort. Men det var en trygghet for meg å være tilbake på avdelingen den gangen. 

    Avdelingen ble mitt andre hjem. Jeg ble så godt kjent med de ansatte der at jeg på et punkt ikke forstod hvordan jeg skulle klare meg utenfor avdelingen og hjemme. Små hjemmebesøk i leiligheten til meg og eksen var vanskelige. Jeg ville ikke være der fordi jeg var redd for å skade han eller være i veien. 


    (Privat bilde fra innleggelse høsten 2016)


    (Rommet mitt på avdelingen. Hang opp tegninger på veggen.)


    Den dag i dag er jeg ikke lenger sammen med han jeg var ilag med, men vi er enda venner. Jeg er alene nå og må takle meg selv alene. Sist innleggelse er lenge siden, men psyken min er ikke så mye bedre. Derfor flytter jeg snart til østlandet igjen fordi systemet her har gitt meg mye motgang. Avdelingen var bra, men vanlige psykolog/lege-timer har ikke vært så bra. Jeg føler meg ikke lenger sett og det skal mye til for å få innleggelse. Jeg håper på et bedre liv og at jeg aldri havner på akutten på sykehuset på grunn av et suicide forsøk igjen.

    Jeg vil bare ting skal bli bra. Og jeg håper jeg finner løsningen snart. Det har vært et tøft år. Og det neste blir nok minst like tøft, men jeg må finne meg noen mål oppi alt. Alt er for øyeblikket ganske så kaotisk.

    Tar gjerne imot tips til bedring... Og takk for at du/dere leser med respekt. Dette er veldig skummelt å legge ut. Takk for meg (i dette innlegget iallefall).


    #psykiskhelse #psykiatri #psyk #psykiatriskavdeling #personlig #kamp #ptsd #eupf #suicidal #selvmordsforsøk #selvskading #emosjonellustabil

    -M

  • Publisert: 15.10.2017, 04:05
  • Kategori: Psykisk
  • 2 kommentarer
  • Det lille ugresset

  • Publisert: 14.10.2017, 21:12
  • Kategori: Makeup
  • Mammablomst,
    Hun er den fineste
    Den vakreste blomst
    Med de fineste fargene
    De vakreste bladene

    Hun kjempet for å blomstre
    For å vokse seg sterk
    Og bli en nydelig blomst

    Av henne kom jeg
    Det lille frøet
    Hun vanner og steller meg

    Så blir jeg en spire
    Hun passer alltid på meg
    Vanner og steller meg
    Gir meg omsorg
    Men når vil jeg blomstre?

    Kanskje jeg ikke skal blomstre
    For jeg er kanskje et
    Ugress?

    Men mammablomst 
    Hun elsker meg
    Selv om jeg ikke
    Er like perfekt som de andre blomstene
    I engen

    Men noen ugress 
    Er også vakre
    Vi vokser der du minst venter det
    Utenfor alle de andre 
    Men det finnes mange
    Av oss

    Kanskje jeg er en
    Løvetann?
    Mammablomstens
    Lille løvetann
    Er jeg

     

    -M


     

  • Publisert: 14.10.2017, 21:12
  • Kategori: Makeup
  • 0 kommentarer
  • Sminker meg om natta jeg!

  • Publisert: 14.10.2017, 00:33
  • Kategori: Makeup
  • Sminker meg når ting føles vanskelig som en distraksjon. Så her er looken jeg kom med idag. 

    Her er litt step by step. Fra venstre og bortover og så nederste rad fra venstre og bortover. 

    Ferdig look!

     

    (Beklager for dårlig kvalitet på bildene. Dårlig tlf kamera og dårlig lys på badet)

     

    -M

  • Publisert: 14.10.2017, 00:33
  • Kategori: Makeup
  • 2 kommentarer
  • hits